Her må mannskapet bytte ut shortsen med varmedressen

Etter mange år i tropiske strøk, har forskningsfartøyet forlatt Afrika, for å operere i langt kaldere klima for Havforskningsinstituttet.

NYHETER 05.12.2016 06:17
Av Susanne Rislå Andersen
 

Det har krevd omfattende ombygging av tidligere Dr. Fridtjof Nansen for at fartøyet skal tåle barske, nordlige forhold.

I Bergen blir det i dag markering av kystforskingsfartøyets navneskifte. Oppkalt etter Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie.

– Skipet er bygget for å operere i tropene, og har tilbrakt 23 år i Afrika og Asia. Nå skal hun blant annet brukes i Barenshavet, og er blitt tilpasset dette miljøet og klimaet, sier Havforskningsinstituttets rederisjef Per Nieuwejaar.

Dyrere enn antatt

I sommer forlot den eldre damen sydlige strøk, og vært på verksted i Norge siden slutten av juni.

– Arbeidet har tatt dobbelt så lang tid og blitt dobbelt så dyr, men vi tror likevel det er en god investering. Kostnaden på rundt 40 millioner kan vi avskrive på 5-10 år. Det blir bare en tiendel av prisen på hva en tilsvarende ny båt ville kostet oss.

Mange år med varme, høy luftfuktighet og sterkt sollys har vært nådeløs mot skipet. Med air-condition om bord, har temperaturforskjellene inne og ute ført til kondens på innsiden av skroget.

– Dette vannet har blitt liggende og ført til rust. Fordi det har vært kledd inne med paneler, har vi heller ikke sett det. Da vi åpnet opp, så vi haugevis med bittesmå rusthull i skroget, og mye skit og lort som har tettet igjen. På et tidspunkt lurte vi på om det var mulig å få satt skipet sammen igjen.

Fakta

Havforskningsinstituttet
  • Statlig institutt som forsker på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Har om lag 700 ansatte og egen rederiavdeling.
  • Havforskningsinstituttets flåte består av forskningsfartøyene:
  • «Dr. Fridtjof Nansen» (1993) som har operert utenfor Afrikas vestkyst, skifter navn til «Kristine Bonnevie». Skipet erstatter «Håkon Mosby» (1980) og skal operere i nordlige strøk.
  • «G. M. Dannevig» (ombygd og forlenget i 1986) opererer mest i Skagerak og Nordsjøen.
  • «G. O. Sars» (2003) er oppkalt etter havforskeren, Georg Ossion Sars (1837 - 1927).
  • «Johan Hjort»(1990) er oppkalt etter Havforskningsinstituttets første direktør.
  • «Kronprins Haakon» skal leveres sommeren 2017, mens nye «Dr. Fridtjof Nansen» leveres til høsten.

50 tonn stål

Nå er standarden på stålet på topp igjen.

–  Vi har byttet 50 tonn med stål, og brukt mye tid på dette. Samtidig kunne vi lempe ut rør og pumper vi ikke hadde bruk for, og ryddet opp i maskinen og tekniske rom da vi åpnet store deler av skroget.

I stedet for pensjonering, blir det flere tjenesteår.

– Det ble en større og mer omfattende jobb enn vi hadde forestilt oss, men det har vært fantastisk flinke folk som har gjort en god jobb på Båtbygg i Måløy. Vi har også gjort mye som ikke er synlig utenfra. Heldigvis ble det bevilget motkonjukturmidler som kunne brukes til å gjennomføre prosjektet.

I tillegg ble skipet tyngre.

– Det er installert en 90 tonn blykjøl for å holde skipet stabilt når det er is på dekk. Arbeidsplasser som har vært åpne er blitt lukket igjen, og det er tilpasset med nødvendig isolasjon. Vi har også fått nye vinsjer, arbeidsbåter og åpnet hekken for å kunne gjøre andre oppgaver enn hun kunne i sitt tidligere liv.

Klar for kulde

Andre farvann krever annen komfort.

– Båten ble opprinnelig levert med varmekabler og fliser på badene, men det har aldri vært nødvendig å slå på. Så vi slo opp flisene, og la nye varmekabler.

Første januar trer polarkravene til FNs sjøfartsorganisasjon IMO i kraft for nye skip. Fra 2018 må alle fartøy som skal operere i arktiske strøk være sertifisert for Polarkoden. Her hjemme er Simon Møksters Stril Polar det første norske offshorefartøyet som har fått “polar-lappen”.

– Vi er midt i prosessen på fartøyene våre. Vi tar det vanskeligste først, deretter de letteste. Derfor konsentrerer vi oss i øyeblikket mest om Kronprins Haakon, som får flest krav til utformingen. De andre skipene er ikke isbrytere. Det blir mye enklere, og de trenger omtrent bare nye operasjonsmanualer.

For de som kjenner gamle Dr. Fridtjof Nansen, mener Nieuwejaar at Kristine Bonnevie blir som et nytt fartøy. Dette er også eneste fartøy som seiler hele januar. Med oppgraderinger i resten av flåten blir det fullt program for båten.

– Noen har fulgt med båten fra Afrika, mens det kommer også om bord andre som har skiftet over fra de andre fartøyene våre.