– For min far var en stril likt kvalitet og hardt arbeid

Selv om Simon Møkster etablerte rederiet i Stavanger, var han stolt av røttene sine.

NYHETER 27.12.2016 06:37
Av Susanne Rislå Andersen
 
Annonse
skipsnavn_ikon

Et hvert skip skal ha navn merket forut og akter på skipet. Det kan være flere skip med samme navn. Hva ligger bak navnevalget, når rederiene får nye skip i flåten? Sysla har sett på skipsnavn.

– Årsaken til at vi bruker “stril” er at min far kom fra øya Møkster i Austevoll. Der blir man kalt stril, og så fikk han en ide om å kalle fartøyene med strilenavn, sier administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i offshorerederiet Simon Møkster Shipping.

Familierederiet ble etablert av Anne Jorunn Møksters far Simon Møkster i 1968. I dag eies det av henne og søsknene. For den tidligere sjøkapteinen symboliserte “stril”-merkelappen hvordan han ville rederiet skulle være.

– For min far var en stril synonymt med kvalitet og hardt arbeid.

Austevoll-tilknytning

Stavanger-rederiets aller første fartøy hadde ikke Stril-betegnelsen. Tilknytningen til “strila-landet” har likevel alltid vært der.

– I begynnelsen brukte vi ofte stedsnavn fra Austevoll.

I dag har hele flåten stril i navnet. Men rederiet har ulike varianter for å kombinere stril i skipsnavnet, slik som Veslestril. Eller Havstril, som tilbake i 1973 var det første fartøyet i Møksterflåten med strilenavn.

De siste årene har det vært Stril først.

– Vi liker korte navn og som har en positiv betydning. Vi har skipsnavn med de kjente havgudene og planetene, men ofte prøver vi å finne en relasjon til plassen hvor skipet skal operere. Stril Polar er bygget for nordområdene, og Stril Barents er bygget for en Eni-kontrakt og har fast plass utfra Hammerfest.

Gjenbruk

Hos Simon Møkster Shipping går de heller ikke av veien for gjenbruk.

– Liker vi et navn så bruker vi det igjen. Både Strilborg og Stril Poseidon har vi hatt i flåten før.

I 1981 gikk rederiet inn i offshore-segmentet, og bygde om Strilmøy til beredskapsfartøy. Det navnet har rederiet også brukt på nytt på forsyningskipet som ble levert i 2005.

– Vi har noen få veldige norske navn, slik som Strilmøy. Det er litt spesielt å bruke ø, men den gangen bygde vi det til en langtidskontrakt som skulle opereres ut fra Dusavika. Strilmøy går fremdeles for samme kunde ut fra samme plass.

– Klinge godt sammen

I vår fikk Stavanger-rederiets levert sitt siste fartøy fra Gondan-verftet i Spania.

– Mar betyr hav på spansk, så det syntes vi passet godt når skipet er bygd i Spania. Det er også søsterskipet til Luna, og “måne” og “hav” synes vi passer bra sammen. Har vi søsterskip, tar vi høyde for at navnene skal klinge fint sammen. 

Hvordan navneforslagene kommer opp kan variere.

– Noen ganger ber vi om navneforslag fra flåten. Da får vi som regel så mye å velge mellom, at vi har noen navn til neste gang også.

Har du tips til en god navnehistorie? Send den til redaksjonen@maritime.no.

Annonse
Annonse
Annonse